Øyvind Lind ser det økologiske skiftet som eneste vei over i et bærekraftig og mer lønnsomt landbruk. Nå legger han om driften med andre typer maskiner, organisk tilskudd med kløver og gress samt økologisk gjødsel.
I år satser han for første gang på å klare seg uten pløying. Grønn gjødsling ved bruk av eng med kløver og gress inngår i vekstskiftet.
- Det blir et spennende år. Jeg har sett at de nye metodene gjør underverker med jorda. Jeg dyrker mye eng og lar gresset ligge, det blir mat til meitemark og mikroorganismer, beriker jorda for meg, forteller kornbonde Øyvind Lind, som etter mange år med slektsgården i Torsnes som bi-geskjeft ved siden av shipping nå satser for fullt på økologisk drift.
Åpenbaringen på pløyefri jord fikk Lind da han rensket vekk gammel vegetasjon i et dele. Jorda var helsvart og porøs, mettet med humus og karbon, med et mylder av liv. I 2016 begynte han å legge om. Meitemark og mikroliv var nesten fraværende forøvrig. Jorda var utarmet av ensidig korndyrking med kjemisk gjødsling og sprøyting.
- Nå kan jeg telle 20 meitemark i et spatak, det er naturens under, forteller Lind.
I vinter byttet han også ut plog og harv; med direkte såmaskin, stråharv og en spaknivharv. Utstyret inngår i pløyefritt opplegg. I et pløyefritt opplegg satser man på at meitemark og mikroorganismer samt planterøtter skal gjøre det tradisjonelle plogarbeidet.
- Jorda skal bearbeides kun i det helt øverste 2-3 cm for å bli kvitt frøugress. Såmaskin går direkte i stubb og bearbeider jorda kun der såkornet settes. Det organiske blir liggende øverst i jorda og omsettes til næring, det øker bærekraften, forklarer Øyvind.
Ved å så gjenlegg av hvitkløver og raigras i kornet etableres et plantedekke som vokser videre etter at man har tresket. Kløver henter nitrogen rett fra lufta og beriker jorda. Grønt dekket demper ugressveksten. Lind vil også satse på fangvekster om høsten for å suge opp overskytende næring, som lagres i røttene til neste sesong. Vekstene gir næring til mikroorganismene, løser opp pakket jord og tilfører karbon og humus.
- Sol er gratis energi. Det finnes nok av eksempler på at dette virker, sier Lind.
Lind brukt hønsegjødsel fra burhøns, også når jorden ble drevet konvensjonelt. Det er imidlertid ikke tillatt i økologisk produksjon.
- Jeg har vært i kontakt med Grønn Gjødsel i Rakkestad som kan tilby organisk gjødsel i form av pellets. Økonomien ser bra ut. Det finnes bønder som får ut ca 600 kg vårhvete pr mål med økologisk drift. Mindre jordbearbeiding, ingen sprøyting og bedre betalt for produktene bør bety at bunnlinjen blir bedre, sier Lind, som tror tiden er moden for å produsere mer økologisk.
Under et kraftig regnvær i fjor høst kunne han fornemme hvordan enga sugde til seg regnvann. Da han gikk for å sjekke dreneringen fikk han se at vannet var krystallklart!
- Det var en god følelse. Jeg har ikke opplevd noe lignende. Vannet som før har gått ut i Thorsøkilen har vært grumset og grått, det føles som om jeg har mistet verdifull næring, sier Lind.
Han ser positivt på landbrukets framtid i Norge og registrerer at flere i distriktet er interessert i grønt landbruk. Han tror norske bønder kan ta en stor del av et økende marked i Norge, det importeres stadig mer økologiske varer.
- Det fine med opplegget er at man ikke er låst til økologisk sertifisering, det kan i stor grad også brukes i konvensjonelt landbruk. Hele poenget er å lære mer om metodene og klare seg med mindre. Det er jo økonomien som kommer ut som teller, og ikke det økologiske stempelet i seg selv, sier Lind.
