Å bygge opp en epleplantasje krever mange års hardt arbeid og rikelig med kjærlighet. Og har man i tillegg tilgang på nok vann fra en naturlig kilde og en super økologisk gjødsel kan det bli nærmest perfekt resultat.
Eplebonden Hans Olav Bjerketvedt er oppvokst på gård og husker godt da han som unggutt var med faren og de andre bøndene i nabolaget da de gravde vannforsyning på dugnad.
- Jeg kan se det for meg selv om jeg bare var en liten gutt og trolig fløy mest i veien, sier Hans Olav og humrer, mens han luker ut et eple, plukker litt her og der på trærne, skrur løst et annet, smaker og tenker. Så fortsetter han: - Uten eget vann fra Vansjø hadde det blitt lite epler i år. Bare selve varmen vi har hatt i perioder har vært nok til å stresse trærne til å slippe kart, men det er heldigvis nok igjen, så vi håper dette blir bra, sier han.
Det er nå syv år siden Dyre Gård plantet ut de første trærne og man har i dag totalt ca 35.000 epletrær fordelt på flere felter. For første gang regner man med å høste i nærheten av det som vil være oppunder normal avling, 200 – 250 tonn, selv etter at stormen har forsynt seg med en betydelig andel.
- Buskene er blitt voksne, og vi regner årlig avling på i snitt ca 10 kilo pr tre, men noen trær er utsatt for vekselbæring og tar seg dermed et hvileår for å bygge seg opp, forklarer Hans Olav.
Dyre Gård ligger på raet, en enorm sandbanke fra siste istid. Her er det drenering, godt med lys, flatt terreng og kort vei til markedet. Ofte er somrene lange og varme og med nærhet til havet får eplene innimellom et lite saltstenk.
Grønnsakene fra distriktet er allerede viden kjent for nydelig smak, men ingen hadde tidligere forsøkt seg på epler. Det hadde heller ikke Hans Olav og kona. Det var vin man tenkte på da man for 14 år siden fikk mulighet til å kjøpe gården Dyre. Erfaring med grønnsaker hadde de, men lyst til å prøve noe nytt.
- Vi fant vel ganske fort ut at klimaet var for ustabilt til å dyrke vindruer. Imidlertid fikk vi innspill fra grossisten vår, Bama, om at det var stort underskudd på kvalitetsepler i Norge. Fra Innovasjon Norge fikk vi vite at de hadde epler høyt på priorteringslista. Etter lengre tids fordypning i epledyrking og reiser i inn- og utland fant vi ut av epler skulle det bli, og vi satte igang, vi fikk dessuten hjelp til satsingen, forteller Hans Olav.
Dyrkingen foregår i dag på fire sorter: Discovery, Rød Aroma, Santana og Holsteiner Cox. De to første er norske mens to siste er henholdsvis svensk og hollandsk. Mens Discovery er en tidlig sort er Holsteiner Cox en litt senere type, typiske knallrøde juleepler! Da har man litt spredning på høstinga.
Det er jo slik at når man dyrker økologisk er det mer arbeid. Det brukes ikke ugressmidler og heller freser/luker omkring trestammen. Hvis et eple derfor smaker bedre enn det ser ut er det fint å ha mulighet til å lage most. Faktisk har etterspørselen etter most vært så god at man ofte velger å presse epler som også kunne gått til detaljsalg.
- Å levere most er mer forpliktende, så ofte prioriterer vi å alltid kunne levere nok. Det er varehandelens lov, sier Hans Olav.
Ved siden av gode dyrkingsforhold og naturlig vann fra Vansjø har den økologiske gjødselen man får fra Grønn Gjødsel vært en grunnleggende forutsetning for både oppbygningen og for gode avlinger.
- Grønn Gjødsel har vært enestående med å gi oss råd og følge oss opp hele veien. De har ikke bare god gjødsel, de hjelper oss med analyser av jord og blader, slik at vi alltid gjødsler smart. Vi føler at vi får de beste råd og anbefalinger, her er vi i gode hendet, forteller Hans Olav.
Man gjødsler med pellets på overflaten rett under treet, der man har frest opp et stykke jord, slik det var vanlig i gamle eplehaver. Utover sesongen overgjødsler man med samme pellets etter behov. Man får også ferdigblandet gjødsel på 1000 liters tank som man kjører ut gjennom vanningssystemet.
- Det er skikkelig økologisk kraftsuppe, vi ser eplene strutter av energi, sier Hans Olav.
Eplene omsettes via grossisten Bama og pakkes i fellesanlegg i Lier. Prisene man får for økologiske epler ligger ca 30 % over vanlige epler. Man har likevel valgt å ikke presse eplene hardt under mostingen. På Dyre er smaken viktigere enn utbyttet, og man sikter mot å levere helt i toppskiktet.
På tross at man er i oppstarten er eplene fra Dyre Gård allerede viden kjent. Mer enn brorparten presses til most, som fungerer både som tørstedrikk og et alkoholfritt alternativ. Nye smaker tilsatt safter av gulrot, rødbet, ingefær og chili setter fart og spenning i smaksløkene.
- Å lage eplemost har mye til felles med det å lage vin. Det gjelder å høste til riktig tid, når sødmen og syrligheten er rett. Dessuten blir mosten for enkelte sorter gjerne bedre etter litt lagring, så der har jeg lært noe nytt. Å drikke eplemost til mat er faktisk helt greit, nye smaker gjør at man også variere med rettene, sier han.
- Mange har spurt oss om vi ikke skal lage cider eller eplebrennevin. Nå er vi jo fortsatt i oppstarten, så uansett er det ikke noe å tenke på. Men eplemost er faktisk et undervurdert alternativ til mat. Det er ikke så mye å velge mellom for den som ikke vil ha alkohol, skal kjøre bil eller skal tidlig på jobb neste dag. Prøv eplemost til maten neste gang, det er utrolig fint og syrligheten gjør seg veldig bra. Og så er det jo veldig sunt, og dessuten blir du smart av epler, sier eplebonde Hans Olav.