På Lie Nordre i Lågendalen er økologisk dyrking i framgang, med blant annet urkorn og økologisk bygg som maltes på gården. Skreddersydd gjødsel i stadig nye former er viktig for det grønne skiftet.

Etter å ha drevet økologisk i mer enn tjue år er Halfdan Svalheim på Lie Nordre overbevist om at økologisk dyrking er framtiden. Slektsgården på vestsiden av elva nord for Hvittingfoss har god utsikt over den romslige dalen, som har vært dyrket siden vikingtid. 

Jordsmonnet veksler mellom sand og silt fra ur-elva og leire fra gammel havbunn. Klimaet er stabilt, og selv om man er langt inne i dalen er man faktisk bare hundre meter over havet. Varme somre og stabilt klima gir god vekst i åkrene.

Et viktig nytt utkomme fra gården er økologisk malt, her Kjersti og Halfdan i kjelleren på låven, som er gjort om til lager

- Øyeblikket da jeg bestemte meg for å satse økologisk husker jeg godt. For mange år tilbake var jeg i et samarbeid om potet. En dag jeg var ute og sprøytet opplevde et øyeblikk av vekkelse og fikk en sterk følelse av å være på feil spor. Nok var nok. Det meste dreide seg nemlig om sprøyting og kjemisk gjødsel. Det måtte finnes et alternativ, tenke jeg og begynte å undersøke, forteller Halfdan Svalheim.

Men å legge om til økologisk drift tar tid, det krever ny kunnskap og erfaringer på egen jord. Samtidig er det viktig å utveksle erfaringer med andre, og de som kjenner Halfdan kan skrive under på at han gjerne deler uforbeholdent av sin kunnskap.

En gruppe bønder reiste til utlandet for å lære og studere økologisk drift. Hos svenske bønder, som var tidligere ute, handlet det faktisk om noe så enkelt som om å få ned kostnadene.

- Da vi så hvordan de drev tenkte vi at dette skal vi også klare, forteller Halfdan.  

Malteriet ligger i låven, bak eikedøra med bryggeripreg

- En bonde her i grenda drev økologisk allerede på 80-tallet. Han nektet å bruke ordet ugress. Han kalte det «medgress», tenkte nytt og annerledes og ble en inspirator for flere. Den som skal drive økologisk må være nysgjerrig og åpen for nye tankesett og heller ikke redd for medgress, sier en munter Halfdan.

Første økologisk satsing for Halfdan ble ammekuer og korn, ved siden av å gjøre mekanisk service på skianlegg. Men det var flere som hevet øyenbrynene da de fikk høre om kjøttfe. De fleste mente vel at mjølkekyr kunne levere alt kjøttet nasjonen hadde behov for.

- Mjølkekyr er jo avlet for ett formål, å gi mest mulig melk. Resten er grovt sagt knokler og skinn. Å la kalven går med kua på beite om sommeren var det ingen som skjønte poenget med. Men tiden med ammekuer var lærerik, ikke minst lærte jeg de ulike rasene å kjenne. I en periode på 90-tallet var det bra priser på kvalitetskjøtt og dessuten gode priser på livdyr, så økonomisk ga det mersmak, understreker Halfdan.

Jostein driver tre skifter. Både dyrking av undervekster og kombinasjonsdyrking av bønner og korn er nye metoder han har tatt i bruk med gode resultater.

Med tiden ble det imidlertid endringer på gården og mindre tid til overs. Ammekuene ble solgt videre til en nabo, Halfdan tok en pause men begynte å orientere seg mot dyrking av ulike gamle kornsorter. 

- Jeg er tradisjonsorientert og har lenge vært nysgjerrig på gamle norske kornsorter. Markedet var i vekst. Da jeg fortalte far min at jeg ville satse økologisk, da sa han at det var vel og bra, men at jeg ikke kunne regne med noe avling! Det sier også litt om forventningene fra den eldre garde, sier Halfdan.

Beitene og engene etter ammekuene var imidlertid et fint utgangspunkt, det var god muld i jorda.

- Jeg ble blant annet med i forsøksring og stilte jorda til rådighet for forsøk med gamle korntyper. Jeg tok vare på noen frø og dyrket videre, en gammel type bygg vokste godt og trives her hos oss. Etterhvert fikk jeg opp en egen frøbank og har siden drevet den videre, forteller Halfdan, som også har forsøkt flere typer av gamle konrsorter og urkorn, som svedjerug. Han var også en av initiativtakerne til Økologisk Spesialkorn Skandinavia AS i Sigdal, et selskap som eies av økologiske bønder som dyrker gamle kornsorter, og maler disse  for salg til forbruker (www.spesialkorn.no).

Malteriet har Halvdan og Kjersti tegnet selv og det meste er basert på gjenvunnet materiale, også tankene.

I dag dyrkes flere økologiske kornsorter i vekselbruk av både høst- og vårtyper, der særlig byggsorten Domen har blitt et spennende bekjentskap.  Sønnen Jostein har også for alvor fattet interesse for økologisk drift, og har satt seg grundig inn i prinsippene.

- Når Jostein går inn for noe så går han grundig til verks, og han går nye veier. Vi deler på maskiner og diskuterer drift og økologi sent og tidlig, forteller Halfdan, som i tillegg til egen gård leier to skifter. 

Jostein leier og driver tre skifter, som nå er under oppbygning til å gå over i økologisk drift.
- Vi har brukt gjødsel fra Grønn Gjødsel i mange år med gode erfaringer. Organisk påfyll er nødvendig når man tar ut energi av jorda i form av avling. Grønn Gjødsel skreddersyr gjødsel etter våre ønsker. Blant annet har Jostein brukt hybridgjødsel tilsatt bor, etter at analyser har vist mangel på dette. Vi har også begynt å bruke bladgjødsel, både for å tilføre kalk i kombinasjon med aminosyrer (Pepton). Der en ny erfaring, men god å ha når plantene sliter med å ta opp næring via rota, enten det er kaldt eller det er tørt, forklarer Jostein.

Det dyrkes både bygg, hvete, havre og belgvekster, og man bruker naturligvis økologisk gjødsel, men også hybridgjødsel og bladgjødsel av konvensjonelle typer fra Grønn Gjødsel for å bygge opp jordsmonnet.

Både dyrking av undervekster og kombinasjonsdyrking av bønner og korn er nye metoder man har tatt i bruk med gode resultater. Men man kunne gjerne ønsker seg et større utvalg av frøblandinger til å dyrke fram undervekster, som er viktige i prosessen med å bygge opp de organiske reservene.

- Det gjelder hele tiden å holde jorda i arbeid, understreker Jostein.

Et nytt grep man har tatt er å drive flatekompostering, der man kun går 3-4 cm ned i jorda og freser det grønne ned med en biokultur. 

- Det er umulig å drive økologisk uten at enkelt fremmede vekster slår seg ned i åkeren, men man kan lære mye av å studere hvilke vekster som kommer opp. Noen vekster kan virke forstyrrende ved første øyekast, som tistel, men flere av de bidrar faktisk til å bedre jorda, og ved å lese ugresset kan man lære mye og stadig bedre både metoder og avling, forteller Jostein.

At partner og biolog Kjersti Gravningen for noen år siden flyttet inn på gården har gjort at virksomheten har tatt en annen retning.

En spennende reise i så måte var det til USA der man ble velvillig mottatt av guruen David Brandt, en veteran å regne innen regenerativt landbruk.

- Det er spennende å se at det i et erkekommersielt land også er mulig å drive økologisk. Trendene har skiftet, nå er folk mer åpne for å betale for smak og bærekraft. Kunstgjødsel og plantevern er dessuten blitt veldig kostbart. Økologisk drift gir ikke liker store avlinger, men man risikerer heller ikke så mye, jo mer organisk innhold jorda har, desto bedre holder den på vannet,tåler tørke, og binder mer karbon. Det handler også om å velge sorter som egner seg, legge til rette og om å dyrke på en metode som gir vekstene forsprang på «medgresset», og at de har en høyde som lar seg kombinere med undervekster, forklarer Halfdan. 

Sammen mer Kjersti har han planlagt og bygget eget malteri for økologisk korn. Etter to års drift har stadig flere mikrobryggerier og øl-entusiaster fått øynene opp for det som i dag er landets eneste økologiske gårdsmalt, og som selges via nettbutikken malteriet.com
- Vi innredet låven til malteri, med alt det som skulle til for mellomskala drift. Møkkakjelleren har vi innredet til lager for ferdig malt. Vi var heldige å få tak i rustfrie tanker fra nylig nedlagt norsk næringsmiddelindustri, og nesten alt består av gjenbrukte materialer. Det gjelder også materialer i låven, treverket som ble revet har vi brukt om igjen, forklarer Kjersti.

Gårdsmalteriet kjører på andre året, og det er særlig eget bygg, både økologisk og konvensjonelt man malter, men man forsøker også andre typer, blant annet økologisk svedjerug. Malteriet er i god utvikling, og neste år vil man trolig måtte kjøpe en del bygg ute, for å tilfredsstille den økende etterspørselen.

- Når man får mer inngrep i verdikjeden har man muligheter til å planlegge mer og oppnå bedre marginer. Vi selger direkte fra gård, via nettbutikk, ved siden av til flere mikrobryggerier, det er totalt bare fire små malterier her i landet og vi ønsker flere velkommen. Mer enn 99% av alt malt i som brukes til brygging i Norge er importert, det er jo et lite tankekors, når vi dyrker godt maltkorn i Norge bemerker Kjersti Gravningen.