Bruker stadig mer skreddersydd økologisk gjødsel

Hørte Gård legger stadig mer jord over i økologisk drift. Å utnytte potensialet i jorda og planlegge til minste detalj er viktig, ved siden av å utvikle nye metoder for drift. På toppen av det hele har man fått Grønn Gjødsel til å lage skreddersydde gjødseltyper.

Slektsgården Hørte har solide røtter tilbake til 1700-tallet og lange tradisjoner innen hagebruk. Som en av mange gårder i bygda Sylling drar man fordel av et godt jordsmonn, et stabilt klima og god tilgang på vann. I Sylling har de fleste sitt utkomme fra jorda og samholdet er sterkt. Når det årlige arrangementet Jorbæreventyret går av stabelen er både ung og gammel med og tar i et tak!

- Vi er en sammensveiset bygd av jordbrukere, gode venner som stiller vi opp for hverandre. Det er et godt miljø for innovasjon, og vi deler på erfaringer og utstyr. Sylling er et godt sted å være, forteller eier og driver Anders Hørte, som overtok gården for 22 år siden.

Anne Lene Malmer løfter på insektnettet, et viktig hjelpemiddel

I 12 år har han drevet med økologisk produksjon. I dag utgjør dette over halvparten av arealet på totalt 1500 dekar. Virksomheten vokser, og stadig mer foregår på innleide marker. Det dyrkes mange typer grønnsaker, fra raske kulturer som ruccola og spinat, via vekster som kål, beter og brokkoli, fram til svedjerug med underkultur av eng for grønngjødsling. De økologiske grønnsakene er å få kjøpt hos Coop, Rema og i Norgesgruppens butikker, og man leverer serveringsklar «sous vide» beter under eget varemerke, Hørte Gård.

- Markedet for økologiske produkter er i vekst. Økologisk mat dreier seg mye om helsebevissthet, og det virker som om Korona har ført til en forsterkning av dette. Vi ser muligheter og legger om driften til økologisk etter markedet, sier Anders.

For å få god vekst med økologisk drift krever en høy jordkvalitet med et stort biologisk mangfold, mens det i den andre enden handler om nådeløs effektivitet og minst mulig bruk av tid. Sammen med Anne Lene Malmer og andre ansatte legger Anders stadig nye planer for ulike vekster og metoder.

- Vi henter våre rettesnorer fra klassisk økologisk tankegang. Vi er tro mot biologien i alt vi gjør, mens når det gjelder bruk av maskiner og selve driften henter vi våre løsninger fra moderne landbruk. Vi jakter på effektivitet hver eneste dag. Denne kombinasjonen er helt nødvendig for å få det til å gå rundt, presiserer Anders. 

Det tar gjerne 2-3 år fra et jordstykke innlemmes i driften til alt er klart for såing og planting. Da har jorda grundig bearbeidet, blitt porøs og luftig og rik på humus og mikroorganismer.
- Jorda som vi tar inn i driften er ofte for hardt pakket, det kjøres som regel for mye på den. Når den er klar vil den nærmest smuldre opp når man tar en klump, ikke henge sammen i flak, sier Anne Lene og demonstrerer ved å ta et spadetak på et jordstykke.
- Her kan det være aktuelt og legge ut for beite, men løsningen kan også bli å dyrke eng, slå den  og la jorda «hvile» og få opp energinivået og det biologiske mangfoldet, forklarer hun.

Malmer kom nylig fra stilling som rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Viken i Lier og har nå blant annet ansvar for jord- og plantehelse samt produktkvalitet.
- Grunnlaget for best mulig avling ligger i det å få opp aktiviteten i jorda. Våre husdyr er under bakken, og er en rik biologisk aktivitet vi kan dra nytte av. Bakterier, sopp og smådyr utvikler jorda for oss. Vi må fore de godt med organisk materiale og riktig næring og la de få arbeidsro. Når vi setter opp kulturen legger vi gjerne en stripe med eng i mellom, for at bier skal bidra til pollinering og nyttige rovdyr som gulløyer og løpebiller skal trives og holde skadedyr i sjakk, forklarer hun.

Anders viser fram et felt med spinat som nylig har blitt høstet. Her har man klart å drive fram en hurtig økologisk kultur som er planlagt nøye slik at ugresset ikke henger med.

- Det vi har fått til her er ganske unikt, jorda er av beste kvalitet. Før såing fjerner gressfrø med en varmebehandling. Etter såingen legger vi på et tynt lag med sand, slik at spinaten ikke skitnes til ved kraftig regn. Da blir den enkel å vaske og pakke, forklarer han og viser at spinatsengen føles nettopp som en seng, når man setter foten på den fjærer den som en sovemadrass! Å legge et finmasket nett som dessuten stopper skadedyr er nærmest standard ved flere av grønnsakene som dyrkes.

For å få opp livet og energinivået i jorda dyrkes gjerne eng og ulike fangvekster, som slås og får ligge som mat til jordlivet. Utviklingen følges opp og jordprøver tas. Under utviklingen av jordstykket bruker man også å strø på kompost og bruke en skånsom spademaskiner i stedet får plog, når jorda er tørr nok til det.

Når alt er klart og man skal sette opp en kultur bruker man organisk gjødsel for å tilfredsstille plantenes behov under utviklingen. Gjødsel velges gjerne etter om man dyrker raske eller sene kulturer. Enkelte grønnsaker krever god tilgang på nitrogen, da velger man en gjødsel deretter, mens f.eks. rotvekster har andre behov.

- Her omkring finner vi særlig siltblandet leirjord, som jeg synes er en veldig spennende jordtype. Selv om den har vært dyrket noen hundre år er den rent geologisk å regne som jomfruelig og rik på næringsstoffer, og antakelig fri for forurensning, om vi sammenligner med resten av verden. Norsk jord har etter min mening stort potensiale for økologisk drift, men vi må våge å gå egne veier, og se muligheter, understreker Anne Lene.

Foruten å ha et rikt biologisk mangfold i jorda gjelder det å velge riktige maskiner, som kun får kjøre i bestemte spor, noe man styre etter GPS-koordinater. Tradisjonell luking er også nødvendig.

- Å drive effektiv handler om å styre risiko og ta hensyn til alle faktorer. Når man dyrker økologiske grønnsaker er det faktisk et godt økonomisk handlingsrom for å legge inn ekstra innsats for å få fram gode resultater. Det er jo størrelsen på avlingen til slutt det handler om, presiserer Anders, som gjerne ser til Danmark for inspirasjon og nye ideer. Danmark har i dag en solid eksport av økologiske grønnsaker til resten av Europa, og for å møte konkurranse på sikt er vi i Norge også  nødt til å utvikle metodene.

Ønsket om gjødsel som er enda bedre tilpasset produksjonen og ønsket om å øke det organiske innholdet og jordlivet på Hørte har ført til diskusjoner med både Norsk Landbruksrådgiving Viken og ekstern rådgiver.

To år på rad var det også forsøk med en del gjødseltyper fra flere leverandører til spinaten.

- Det er viktig å planlegge et rasjonelt gjødslingsregime, som sammen med grønngjødslinga gir ønsket resultat, men samtidig er enkelt å bruke og ikke bidrar til enda mere kjøring på jorda.

- Grønn Gjødsel var veldig positive og hjelpsomme og har laget to spesielle gjødseltyper for oss i år, forklarer Malmer.

Utgangspunktet for dem begge er gjødselen Grønn 8K, som er basert på hønsegjødsel. Den ene gjødseltypen man har laget, 9-2-6,  inneholder en ekstra hurtigvirkende N-kilde, et høyere innhold S ved hjelp av elementært svovel, og ekstra bor. Denne gjødsla brukes til hurtigvoksende og krevende grønnsaker som kålvekster.

Den andre gjødseltypen som Grønn Gjødsel har kommet opp med, 7-3-7, har en tregere N-kilde, har også elementært svovel, men enda høyere innhold av bor. Denne gjødsla brukes til rotvekster og andre grønnsaker som vokser i et roligere tempo og som trenger mere bor. I tillegg er det brukt noe 14-2-3 til delgjødsling på enkelte felt.

- Året har gitt variert vær og omdanningsforhold for den organiske gjødsla, men det ser ut til at innsatsen bærer frukter, eller grønnsaker om du vil. Først utpå vinteren kan vi konkludere, da mye av grønnsakene skal legges på kjølelager og foredles for salg til forbruker helt fram til neste sesong bringer ferske, norske grønnsaker igjen, forteller Malmer.

Hørte Gård sysselsetter ca 45 årsverk og har en omsetning på ca 35 mill. kroner. Se mer på smaksriket.no